Jannike Bloggside: Lene Kristin på Sykehus

Dette startet den 12.08.09 onsdag, der eg merket at Lene Kristi ikkje var som ho skal vera..Ho ville ikke ete so masse og ho var utilpass..Men tenkte ikke så masse over det..Så kom torsdagen og ho blei meir utilpass. På kvelden nektet ho og ete ,og ho vil ikke ha pupp.Tvang noen skjeier med grøt i ho..Så kom fredag den 14.08.09..Vaknet kl 08.00 av ramaskrik..Ho krølla seg i sengen og eg tenkte pupp..Men neida ho skulle ikke ha det,Ho skreik enda meira då..Kva skal eg jera då..?Ringte mannen som var på jobb..Forslaget hans var og je ho grøt..Men det ville ho definitivt ikkje ha..Jaja då får du legge deg..Å når klokken var 10. ringte eg mannen igjenn..Slik skal det ikkje vere seier eg.Ja men eg er ikke lege seier han.,ring dei,dei skal jo ha peiling på dette..Som sakt som gjort.Eg heiv meg over telefonen og ringte..Der kom eg til i øystese, for i strandebarm var legekontoret stengt denne dagen...Selfølgelig....

Til legen eg for..Slapp alt eg hadde i nevane (skulle ha bursdagselskap) og ongane måtte vera heima, aleine til mor mi kom..

Hadde time kl 11.30..Så eg heiv meg i bilen, og eg kan låve det jekk hylende innover til øystese..(fartsgrenser ka er det i ein slik sitvasjon)

Kom inn der og der blei me tatt inn med ein gang..Dei tok CRP og den var fin..Men siden ho var så liten og han mistenkte oppkast og diare,måtte me på sykehus..Vil du ta sykebil eller kjører du sjøl..Eg kjøre sjøl..,må heimom etter kler og noe toalettsaker..Heim eg kjørte og der tok ho pupp.. Ja no vurderte eg å vere heime,men så kom alt i retur..Har ikke sett på maken,.Det komm ut både munnen og nesen..Så då var det bare til å ta ut..

Eg og Lene Kristin kom ned på barneklinikken kl 15.28 (på parkeringshuset i sentralblokken).

Jekk bort på akutmotaket på barneklinikken der me blei vist inn på eit rom. Der kom legen og han sa det skulle takes blodprøver og så skulle han se på ho etter på.

Her ligger ho ganske dårlig. Her har ho fått veniflon inn i foten..Stakas jento mi.. Ho var dårlig og veldig utilpass..

Kl 20 om kvelden fekk eg beskjed og ta feber på ho.Det ente med at ho skeit suppe som såg ut som brun rødt og luktet forferdelig..Eg brekte meg..Å eg fekk på t-shorto og bokso mi..Broren minn måtte komme med kler til me..SNILLE BROREN MIN..

Natten kom og ho og meg såv.

Så kom 15.08.09 der alt skjedde...

Legen og barnepleieren/sykepleier kom inn på romet i 9 tiden.Han spurte meg om korleis ho var.Ho er utilpass og har vondt. La du merke til korleis ho var nor ho blei undersøkt i går når du kom inn med ho.Ja ho viste at ho hadde ilt når dei trykte ho på høgre side på magen. Eg fortalte at ho har ei dårlig nyre som dei ikke heilt veit kor mykkje den fungerer..Han kjente på ho.,og sa dei skulle ta ultralyd tå ho og rønken tå lungene hennes..

Så gjekk dei. Ja eg får ringe til mannen min, men får legga ho og gå ut og ringe til han..Hadde nett fått lakt ho og halveis på meg jakken då legen og sykepleieren kom inn og sa, då skal der på ultralyd nu med ein gang...Ops..Eg har jo ikke fått ringt til mannen,men får ta det seinere..Heiv av meg jakken og tok Lene Kristin fra sengen og over i vognen. So var det avgårde kåre fra barneklinikken over til sentralblikken på radiologisk avdeling for ultralyd.

Det var en dame som sto klar når vi kom å tok i mot oss å viste oss inn på ultralydrommet.. Ho sa me kunne kle av Lene Kristin og legge ho på benken med godt oppbrettet body.,så skulle det komme en mann og ta ultralyd.Han var underveis..

Så Kom han og presenterte seg(å eg og navn er heilt blåst)Han slo på aparatet og bynte og rota med desse desse ultralydhåvene..Alle ser jo like ut for meg..So seier han, for meg so ser alle like ut, men dei har hver sine funksjoner..hehehe..

Jaja endelig bynte han..stilt,..veldig stilt..å så tok han bilder..stilt..å endo stillere..Plutselig reiste han seg og for ut....Hmmmmm ka sku han??

Venta og venta...Lene Kristin låg med åpen mage med masse kliss på og så bynte ho og skjelve på leppene..Tok på ho hånklet slik at ho slapp å fryse..

Venete gruble...Skal me berre sitte her?? Hmmm...Venete,venete...

Plutselig kommer han og ein anna mann inn og dei bynner og kikke på ultralydskjermen. Dei snakker sammen og eg forstår ingen ting..Doktorspråk...Så forsvinner dei igjenn...Hmmm

Jaja her sitter eg og er heilt forvirra..

Så kommer ho damo som tok oss imot når me kom. Ho forklarer ka dei hadde sett på skjermen.

Dei hadde funnet ut ka som feilte ho. Jippi. Tenkte eg der og då..

Så forklarte ho at tarmen hadde gått inn i tarmen,men om det var tykktarmen som hadde gått inn i tyktarmen,eller om det var tynntarmen som hadde gått inn i tynntarmen,eller tynntarmen som hadde gått inn i tykktarmen var ho ikke sikker på..Men det var noe slikt og at det hadde gått snurr på.Dette skulle dei løyse, so dei hadde gått bort på rønkenavdelingen for å vurder korleis dei skulle gjøre det..

Så kom han tilbake og ho sykepleieren fra barneklinikken kom og..Me skulle bort på rønkenavdelingen..Han stoppet meg når vi var på vei bort og spurte om eg kunne sette meg ned litt med han..Ja det kunne eg..Han sa så..Korti startet dette? Ehh onsdag var ho merkelig og torsdag endog merkligere(då ho nekta og eta og drike) så fredag då eg våkna og ho hylte av smerte..Han klødde seg i håvet..Vist dei skulle få eit vellykka gjennomspyling av tarmene å løyse opp knuten måtte det skje innen 24 timer..

Dei skulle forsøke og kjøre kontrastveske inn i tarmn og samtidig rønkenfotografera,men det er en fare med det siden tarmen kan sprekke,og vi har snaket med opprasjonslegen og dei står klar vist det skjer noe eller om vi ikke greier å løyse problemet..

Eg blei skikelig dårlig..Stakkas ongen min...

Å jøsses, eg har jo ikke fått informert mannen min..

Jaja berre dei får ho frisk igjenn..

Så kom eg inn på rønkenavdelingen, der låg ho heilt slapp og apatisk. Så skulle dei legge inn ein ny veniflon og anastasilegen kom å skulle stikke ho,stakkas jento mi..Så stakk dei et rør inn i baken/endetatmen og der kom det blod ut..Eg helt på og svime av og bynte og brekke meg,fryktelig lokt..Blei ført ut..(var vel lurast det.) komm inn igjenn etter at eg følte meg bedre. Då hadde dei lakt inn veniflon inn i lysken på ho. Dei skulle snart bynne med å føre inn kontrastvesken så vi fekk utdelt blyfrakker som me skulle ha på,siden dei rønkenfotograferte mens dei dreiv på..Nett før dei begynte spurte eg om eg kunne få gå ut.Ville ikke vere med,siden det kunne oppstå komplikasjoner..Det kunne eg få lov til..

Jekk ut og ventet,det tok eviheter av tid..Banket på..det kom ingen,banket på på nytt,då kom ho sykepleieren ut..Dei hadde tatt ein gjennomspyling og skulle ta ein ny til..Eg spurt om eg kunne ta meg ein tur ut slik at eg fekk ta meg ein kopp kaffe og få ringt til min mann..Ja det kunne eg..

Jekk bort på barneklinikken og hentet jakken min og fekk meg ein kopp kaffe..Ringte mannen min og sa at han måtte komme siden eg ikke viste om det blei opprasjon eller om dei gredde og løyse opp knuten på tarmen..Han heiv seg i bilen og eg ordnet med at mor mi kom og passet Emil Andre..Godt var det at ho var der..Jekk tilbake og kom inn med ein gang..Dei hadde ikke gredd og løyse knuten,så no var det siste gang dei skulle forsøke.3 forsøk.Då ville jeg vere med..Alle ting er jo 3.

Kom inn og såg ho ligga der med bedene blikk..Hadde så vont tå ho..Ho er jo ikke meir en 5 mnd. Det krydde med folk og dei snaket seg imellom..Så skulle dei bynna det 3 forsøket..Påsen med kntrastveske var rød masse blod i..Dei bynte og fylla inni ho med kontrastveske og tok rønkenbilder..Ho låg fint og dei fylte meir inni og når di nådde knuten bynte ho å klynka og så fylte dei enda meir inni då bynte ho og kasta opp..Då ba eg dei slutta..Dei sluttet med ein gang..No blir det oprasjon sa dei..Den flytter seg litt opp og detter tilbake..Det går ikke an å løyse den..Ho fortsatte og kaste opp ei stund..Det kom ut brunrødt spy..Det var ekelt..

Jeg fekk ta ho opp å kose med ho før eg måtte legge ho opp i vognen,.Hadde so vont i mitt hjerte.Hadde eg kunnet, så hadde eg tatt all smerten ho hadde..Så skulle me kjøre ho opp på oppvåkningen og gjøre ho klar til opprasjon..

Eg ventet slik på mannen og håpet at han skulle nå ho vetla jento våres før ho for på oprasjonsbordet..Eg jekk ned i parkeringshuset for og venta på han,siden han ikke var så langt vekke.Då han kom for me rett opp på oppvåkningen for å sitte med ho til ho skulle komme inn på oprasjonsbordet..Men når me kom opp hadde dei allerede tatt ho med inn på oprasjonsbordet..Då knakk eg sammen i tårer..Stakkas jento mi,som ikke fekk sei hade til oss,spesielt meg.Eg var skikelig nedfor då..Fekk beskjed at me kunne ta oss ein tur for det ville nokk ta litt tid før ho var ferdig opperert. Me jekk og åt litt i 3 etasje,så jekk me bort på barneklinikken der eg hadde rom.Me kvilte oss litt, så kom ho sykepleieren og ga beskjed at no kunne me gå bort på oppvåkningen no var ho ferdig opperert. Opprasjonen hadde tatt 2 og ein hal time..

Me for av gårde i full fart for å se til gullongen våres..

Det var eit vont mammahejerte som såg datteren ligge der såvende med masse ledninger hengene runt seg..+dei hadde lakt inn kateter på ho.Uffa meg..Synst det var felt og se ho slik..

Etter en stund kom opprajonslegen inn, (Furset)en dame. Ho fortelte ka ho hadde gjort. Og dei som hadde gjet narkose fortalte at under narkosen hadde ho vert rolig og alt hadde gått veldig fint..Furset fortelte at tynntarmen hadde gått inn i tykktarmen og vrid seg og dei hadde fisket ut tynntarmen, og på tynntarmen var det en klomp som dei fjernet. Dei fjernet 2 cm av tarmen. Den hadde dei sent til annalyse og det ville ta opp til 3 uker før vi fikk svar på den..Ho mysta bare 10 ml blod..Det er jo ingenting..

Det tok lang tid før ho vaknet og då fekk ho pupp..Ho kasta opp med ein gang etterpå..Ho fortsatte og kaste opp heila natto og var veldig dårlig..Slik fortsatte ho dagen etterpå og..Det blei bestemt dei skulle legge inn sonde i nesen og ned i magen for å avlaste spyingen.

Her har dei lakt in sonde som skal ta opp magevesken..Ho kasta opp masse etter opprasjonen. Masse galle..

Her ligger ho nyopperert og veldig dårlig..Ho hadde to dager med startproblemer..Kastet opp masse og ville ikke se på hverken meg eller faren..Trur ho straffet oss for det dei hadde gjort..Ho såg på pleierne, og i blikket såg ein at ho ba om at dei måtte få ho i orden..Ho hadde masse vont.Dei ga ho morfin so smertene skulle forsvinne..

Så skulle me få komme ut fra oppvåkningen,men det var jo ingen som ville ha oss. Barneklinikken ville ikke ha oss pga at ho var dårlig og at det var fare for smitte på avdelingen der..Så blei det bestemt at ho skulle få komme opp på barnekirugien i 5 etasje,men dei vegret seg og..Då måtte opprasjonslegene ta annsvar og dei følge ho opp..Så då gjekk det endelig i orden..Det var godt..

Kom opp på avdelingen 17.08.09

Ho var dårlig, men heldig vis kom alt i sonden..Men ho brekte seg og var ikke god..

18.08.09 Samme status.Dårlig.

19.08.09 Samme status.dårlig.

20.08.09Tok ut sonden slik at ho skulle greie og ete uten og brekke seg..Den irriterte i svelget. Virket litt bedre,men hadde vont og kastet opp etter 1 og en hal time -2 timer etter ho hadde fått mat..Feber bynte og stige..

21.08.09 Ho hadde masse ilt.Skreik masse..Legene kom opp og såg på ho..Eg sa dei måtte se på opprasjonsåret siden det var komt noe grønt gørr på høgre siden..Dei fjernet den klare plasten og såg at det var betennelse..Dei la på plaster og videre ikke gjøre noe..Kvelden kom og ho hylte av smerte.Pleieren kom inn og tok ho opp og halt ho inntil seg. Så skulle eg ta ho, og ser på plasteret og det var full i blod og det pripler ut av det..Dei tilkalte opprasjonslegen. Det kom ei opp og ho såg på det, ho måtte få opp ein anna opprasjonslege for å se på det. Dei såg og vurderte..Så sa dei.,dette er sprukket i buken og det må nokk en opprasjon til,men det blir ikke før i måren tile..Huff, jeg blei fryktelig lei meg..Ringte mannen,han skulle komme ned dagen etter på om mårningen..

22.08.09 Mannen kom ned og vi ventet på opprasjon..Men så kom det ein opprasjonslege opp og såg på ho..Nei her blir det ikke opprasjon for han trudde ikke det var sprukket i bukhinnen..

Stakkas jento mi..Kor mykkje skal ho tåle..

23.08.09 Kom og ho blei dårligere..Mannen kom på besøk med broren Emil..Dei var der og legen Oprasjonslegen kom opp og såg på ho..Men han ville fortsatt ikke gjøre noe med ho..Mannen for heim og eg satt igjenn med ei skikelig dårlig jenta.. Klokken blei 20..eg rinkte på pleierne for ho skrik so felt og kasta so masse opp..Opprasjonslegen kom igjenn og då var det ei ny..Han såg på ho og vurderte og snakket med dei nede..Så kom han inn igjenn og sier"me vurderer om ho skal verta endog verre før me gjer nåke" Då spurte eg om dei var med sine fulle 5..Skal dere pine ongen på denne måten..Tårene rant av meg..Nei seie han eg skal ringe til annestesilegene og be dei gjøre seg klar..Blir opprasjon innen 2 timer..Jammen eg har jo nett gjett ho pupp..Tenke tenke..Då venter me i 4 timer so ho får mest mulig tå næringen..Det blir opprasjon kl 01.30..

Så var det til å ringe til mannen min igjenn for å få han på plass..Skal sei han var utkjørt..Bor jo eit heilt stykke fra sykehuset..Ca 1t og 40 min..Er ikke bare,bare og stille på 5 min..Han hadde ikke meir enn heller til å komme seg ned..

Ventet på og få kjørt ned på opprasjonsalen.Mannen var ikke komt.Følte det tok evigheter.Men plutselig kom pleieren inn og sa at no skulle me kjøre ned på opprasjonsalen..Mannen var ikke komt..Ringte han og då svingte han inn på parkeringen..Spring sa eg..Ta heisen opp i 1..Han kom opp i den andre enden.Så måtte han ned igjenn og ta den andre heisen og der var han..Nett slik at me fekk ta farvell med ho..Me kunne vere med inn og se at ho sovnet inn,men det ville me ikke..

Så var det den vente tiden..Me jekk opp i 3 etasje og tok oss ein røyk..Så jekk me opp i 5 for å hvile litt..Fekk ei madrass som mannen kunne legge seg nedpå..Kl 3 kom dei inn og sa at no var ho på opprasjonsbordet.Dei hadde ventet så lenge på ein blodprøve..

Kl 06.00 Kom dei og sa at no trilla dei inn Lene Kristin på oppvåkningen,så no kunne me gå ned..

3 timer tok opprasjonen..Stakas jento mi..Me jekk ned og der låg ho.Ikke så masse utstyr på ho denne gangen og det var godt.Det tok tid før ho vaknet,men denne gangen var ho ei heilt anna jenta.,Ho strekte armane etter oss og ville opp..Ho fekk pupp med ein gang.Gjorde jo vont og flytte på ho..Men ho var som ny.. Opprasjonslegen sa dei hadde fjernet 10 cm tå tarmen og ho hadde mystet 15 ml blod..Vist ikke denne opprasjonen vart velykka måtte dei legge ut tarmen å avlaste den.,så opperere den inn igjenn etter en stund..

Her er ho etter den andre opprasjonen.Mykkje kvikkere og en helt anna person..Var so godt for både meg og faren og se.

Pleierne var så snille og gode spesielt Knut-Henning som dillet med ho. Her har dei funne ein uro til ho..Ho kom seg ganske fort etter denne opprasjonen..
Me låg eit døgn på oppvåkningen for og se at det gikk fint med ho..Fekk komme opp dagen etterpå. Det drøyde på. me ventet på blodprøvene som blei tatt kl 10. Dei fekk me ikke svar på før kl 15..Då bynte det og nerme seg at me kunne få komme opp. Endelig..

Kom opp og ho bynte og kvikne til. Men ho hadde en del vont fremdeles..Ho var utilpass og hadde vont i opprasjonsåret..Tarmen skulle bynne og fungere og det var nokk ikke godt..Men det gikk på frem..Ho fekk 2 forskjellige pencelinkurer og ho kviknet mer og mer til..